Holdninger på ytterste høyre fløy: nasjonalisme, populisme eller ekstremisme?

Kapittel i boka Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli: Meninger, mennesker, mobilisering og motstand.

Chapter

English abstract

This chapter examines nationalism, populism, and right-wing extremism in Norway as three distinct ideological orientations on the right-wing spectrum. Drawing on a nationally representative survey, we first show that nationalist and populist attitudes are relatively widespread, whereas extreme right attitudes are marginal. Around four in ten respondents display some degree of nationalist or populist leanings under a relatively inclusive definition, while only a small minority endorse explicitly extremist statements, and virtually no one consistently supports violence or racial purity when stricter thresholds are applied. Second, the three types of attitudes display partly overlapping but clearly distinct social and psychological profiles. Low education is a common explanatory factor, whereas weak economic position alone does not systematically drive any of the three. Men are more likely than women to support nationalism and especially extremism, while populism appears more gender-neutral and seems linked to strained phases of early adulthood. Extremism is most prevalent among low-educated men in marginalised or transitional life situations. At the personality level, low openness is specifically associated with nationalism, neuroticism with extremism, while conscientiousness appears to protect against extremist attitudes. Overall, the findings challenge the notion that opposition to immigration, democratic dissatisfaction, and support for violence form a single “extremist” attitudinal package. Analytically and politically, it is crucial to distinguish clearly between nationalism, populism, and right-wing extremism, both to avoid undue stigmatisation and to design more targeted strategies for preventing radicalisation and political violence.

Norsk sammendrag

Kapittelet undersøker nasjonalisme, populisme og høyreekstremisme i Norge som tre distinkte ideologiske orienteringer på ytterste høyre fløy. Med utgangspunkt i en nasjonal, representativ survey viser vi for det første at nasjonalistiske og populistiske holdninger er relativt utbredt, mens høyreekstreme holdninger er marginale. Rundt fire av ti har i noen grad nasjonalistiske eller populistiske tilbøyeligheter, mens kun et lite mindretall uttrykker støtte til eksplisitt ekstreme utsagn, og nesten ingen forsvarer vold eller raserenhet når strengere terskler legges til grunn. For det andre finner vi at de tre holdningstypene har delvis overlappende, men ulike sosiale og psykologiske profiler. Lav utdanning er en felles forklaringsfaktor, mens svak økonomi i seg selv ikke har systematiske effekter. Menn er mer tilbøyelige enn kvinner til å støtte nasjonalisme og særlig ekstremisme, mens populisme fremstår som mer kjønnsnøytral og knyttet til pressede livsfaser i yngre voksenliv. Ekstremisme er sterkest blant menn med lav utdanning i marginaliserte eller overgangspregede livssituasjoner. På personlighetsnivå er lav åpenhet spesifikt knyttet til nasjonalisme, nevrotisisme til ekstremisme, mens planmessighet ser ut til å beskytte mot ekstreme holdninger. Funnene viser at det er misvisende å behandle innvandringsmotstand, systemkritikk og voldssympatier som én samlet «ekstrem» pakke. Analytisk og politisk bør nasjonalisme, populisme og høyreekstremisme skilles tydelig, både for å unngå unødig stigmatisering og for å utvikle mer målrettede strategier mot radikalisering og politisk vold.